Er Gjøvik kommune modig nok til å tenke nytt om psykisk helse?

Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2025-2028) - Gjøvik kommune

Les sammendrag av mitt innspill her. Og du kan lytte til saken også

De siste året har jeg engasjert meg sterkt for å bedre psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjøvik og landet forøvrig. Bakgrunnen er personlig og smertefull: Min datter Malin døde bare 15 år gammel etter mange år med systemsvikt, manglende oppfølging og et hjelpeapparat som ikke strakk til. Malins historie er dessverre ikke unik – den speiler utfordringer mange familier opplever, både i Gjøvik og resten av landet.

Da kommunen la frem sitt utkast til handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, så jeg både gode intensjoner og alvorlige mangler. Derfor har jeg sendt inn et omfattende innspill (på 40 sider!), basert på egne erfaringer, samtaler med andre pårørende og ungdom, og grundige gjennomganger av lover, styringsdokumenter og nyere forskning.

Ja størrelsen på dokumentet gjenspeiler mitt engasjement omkring psykisk helse ❤️

Målet mitt er enkelt:

Jeg utfordrer Gjøvik til å bli et nasjonalt forbilde på psykisk helsearbeid
– og det krever at de tør å tenke nytt og handle mer målrettet.

Fordi det er mulig å gå fra å være værsting i klassen til å skille seg ut med store forbedringer raskt - hvis man vil og gjør de rette tingene... det handler tross alt om liv eller død...😢

Mitt ønske om å gi et solid innspill til Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2025–2028 (HFSS) springer ut av dypt personlige erfaringer med min datter Malin (jf. artikkel i Dagbladet), og de alvorlige konsekvensene av lag på lag med systemsvikt over flere år. Malin ble bare 15 år. Hun kjempet tappert gjennom mange år for å bli sett, hørt og oppleve seg viktig nok, men til slutt ble kampen for tung i møte med et hjelpeapparat som ikke strakk til – verken for henne eller oss som foreldre.

Oppsummering av innspillet

• Systemsvikt må tas på alvor: Malins historie viser at gode planer og rutiner ikke hjelper hvis de ikke følges opp i praksis. Det er et stort gap mellom intensjon og faktisk handling i dagens system.
• Bruker- og pårørendestemmer må inn: Jeg har snakket med mange unge og foreldre som opplever de samme utfordringene. Deres erfaringer må brukes aktivt for å forbedre tjenestene.
• Tiltak må bygge på kunnskap om hjernen: Forskning på nevrobiologi og vanedannelse viser at varig endring krever systematisk, repeterende arbeid – ikke bare nye kampanjer eller teorier. Vi må gå dypere, fokusere smalere og følge opp over tid.

Mine 7 prioriterte NYE hovedtiltak

1. Akutt hjelp og egen koordinator
   Etabler et døgnåpent, lavterskel akuttkontaktpunkt og et dedikert team som gir umiddelbar hjelp til barn, unge og pårørende i krise – både fysisk og digitalt ved første. Innfør en koordinator («familielos») som følger barn, unge og pårørende fra første alvorlige hendelse som indikerer psykisk krise, selvskading eller selvmordsfare, og gjennom hele forløpet. Hensikten er å sikre en tilgjengelig, målrettet og effektiv oppfølging slik at ingen står alene i krise og slik at faren alvorlige konsekvenser og tap av liv reduseres.
   
   
2. Realistisk implementering og ressursforankring
   Tiltakene i handlingsplanen er ikke ressurssatt på økonomi og personell eller prioritert. Utform en tydelig ressurs- og prioriteringsplan som sikrer at de viktigste tiltakene faktisk kan gjennomføres. Følg opp ressursbruk og resultater gjennom regelmessig rapportering og ledelsesforankring for å sikre at planen blir gjennomførbar og gir reell effekt.
   
   
3. Psykisk helse som grunnmur i skolen
   Skolen er den viktigste arenaen for forebygging og tidlig innsats og derfor må psykisk helse utvikles til å bli en grunnmur i skolen – like fundamentalt som å lære å lese og regne. Undervisningen må gå dypere enn dagens programmer og inkludere hjernens samspill mellom underbevisstheten og bevisstheten på et nevrobiologisk nivå. Dette krever et nødvendig, men gjennomførbart paradigmeskifte i skolens arbeid med psykisk helse. Elever, lærere og foreldre trener sammen med enkel teori og enkle verktøy for å skape en trygg og inkluderende skolehverdag som forebygger mobbing, skolevegring og utenforskap, selvskading og selvmord.
   
   
4. Bruk Malin-saken som læringscase for systemforbedring
   Ved å benytte Malin-saken som en felles, tverrfaglig læringscase for å forstå hvorfor tverrfaglig samhandling og en helhetlig tilnærming er avgjørende for barn med sammensatte behov - uten å fordele skyld. Dette gir en langt bedre mulighet til å identifisere og endre systemiske svakheter, og for å styrke læringskulturen og forebygge gjentakelse av alvorlige hendelser
   Tiltaket er altså en metode for forankring og læring som underbygger og styrker flere av de andre foreslåtte tiltakene for psykisk helse og tverrfaglig samarbeid.
   
   
5. Strategisk bruk av kunstig intelligens (KI)
   Dette tiltaket handler om å ta i bruk kunstig intelligens (KI) og digitale verktøy for å styrke kommunens evne til å følge opp, kontrollere, samhandle og forbedre tjenestene innen psykisk helse for barn og unge. KI kan bidra til å gjøre arbeidet enklere, mer effektivt og mer målrettet for både ansatte, ledelse og brukere – samtidig som kvaliteten og treffsikkerheten i tiltakene øker.
   Se også tiltak for strategisk samarbeid med NTNU.
   
   
6. Pilotskole med veilederkorps
   Etabler én pilotskole som tester ut sentrale tiltak for psykisk helse og skolemiljø, spesielt å etablere psykisk helse som grunnmur i skolen, før bred utrulling. Erfaringer fra pilotering av skoleutviklingsprosjekter i flere kommuner viser at pilotfasen gir tettere oppfølging, mulighet for læring og justering, og at erfaringene fra piloten brukes aktivt i oppskaleringen for å sikre kvalitet, forankring og redusere risiko.
   
   
7. Innovasjonspartnerskap med NTNU Gjøvik
   Etabler et systematisk partnerskap mellom Gjøvik kommune og NTNU Gjøvik, der studenter og fagmiljøer aktivt bidrar til å utvikle, teste og implementere nye løsninger for psykisk helse støttet av konkurransebaserte prosjektoppgaver knyttet til reelle utfordringer i kommunen.

Øvrige anbefalte tiltak fra meg:

1. Systematisk bruker- og pårørendeinvolvering i utvikling og evaluering av tiltak.
2. Styrket lærings- og kvalitetskultur med kontinuerlig forbedring og avvikshåndtering.
3. Full tjenestekartlegging og visuell oversikt over psykisk helse- og rustjenester.
4. Personvern som muliggjører for effektiv og trygg informasjonsdeling.
5. Trygghets- og ansvarliggjøringsmodell – fra papir til praksis
6. Styrket tilsyn og åpen rapportering
7. Tidlig flagging av risikovarsler – systematisk observasjon og rask støtte ved tegn på sårbarhet

 Min vurdering av kommunens tiltak:

• Tiltak 1: Opplæring av ansatte i selektiv og indikert selvmordsforebygging
  Kompetanseheving er viktig, men gir liten effekt uten tilstrekkelig prioritet, tid og støtte til implementering samt systematisk måling og oppfølging. Jeg kommenterte det i mitt tiltak 2. I tillegg trengs det også dypere nevrobiologisk forståelse og trening for å lykkes med å omsette kompetanse til praksis slik som jeg har beskrevet blant annet  i punktet “Forskning innen nevroplastisitet og endringskompetanse viser veien” og psykisk helse som grunnmur i skolen. Jeg foreslår bruk av konkrete saker (som Malin-saken) for å lære og forbedre systemet.
  
  
• Tiltak 2: Utvikling av prosedyrer og rutiner for avdekking, vurdering/henvisning og oppfølging/behandling ved risiko for selvmord og selvskade
  Flere rutiner hjelper lite uten tilstrekkelig prioritet, tid og støtte til implementering samt systematisk måling og oppfølging. Jeg kommenterte det i mitt tiltak 2. I tillegg trengs det også dypere nevrobiologisk forståelse og trening for å lykkes med å omsette kompetanse til praksis slik som jeg har beskrevet blant annet  i punktet “Forskning innen nevroplastisitet og endringskompetanse viser veien” og psykisk helse som grunnmur i skolen. Jeg foreslår bruk av konkrete saker (som Malin-saken) for å lære og forbedre systemet.
  
  
• Tiltak 3: Synliggjøre og/eller utvikle tilgjengelige psykiske helsetjenester for alle aldersgrupper
  Informasjon på kommunens hjemmesider og BTI er ofte vanskelig å finne frem til og forstå, særlig i krise hvor du er preget av et følelseskaos. Mitt forslag til tiltak 1 “Akutt hjelp og egen koordinator” er utarbeidet nettopp for å bøte på dette problemet. I tillegg anbefaler jeg å lage en chatbot som er programmert med den informasjonen som ligger på siden slik at man i stedet for å søke kan stille spørsmål og få listet opp informasjon. Dette er en mye bedre løsning enn dagens søkemulighet på kommunens hjemmeside. Chatboten kan trenes på akkurat det som ønskes og det er forholdsvis raskt. Ved bruk av KI så kan denne fremstå som et menneske og lese opp det man ønsker for de som er eldre, og den kan kanskje også utvikles til å bli en telefonsvarer. KI agenter kan realiseres innen dette året i samarbeid med NTNU mener jeg.
  
  
• Tiltak 4: Øke kompetanse på traumesensitiv tilnærming i helse og omsorg og oppvekst
  Kompetanseheving er viktig, men gir liten effekt uten tilstrekkelig prioritet, tid og støtte til implementering samt systematisk måling og oppfølging. Jeg kommenterte det i mitt tiltak 2. I tillegg trengs det også dypere nevrobiologisk forståelse og trening for å lykkes med å omsette kompetanse til praksis slik som jeg har beskrevet blant annet  i punktet “Forskning innen nevroplastisitet og endringskompetanse viser veien” og psykisk helse som grunnmur i skolen. Jeg foreslår bruk av konkrete saker (som Malin-saken) for å lære og forbedre systemet.
  
  
• Tiltak 5: Bedre informasjon om selvmordsforebygging på hjemmesiden
  Tiltaket støttes, men informasjon alene hjelper lite uten konkrete verktøy og støtte for å forstå og bruke dette riktig. Dypere nevrobiologisk forståelse og trening kreves for å lykkes med å omsette informasjonen til praksis slik som jeg har beskrevet blant annet  i punktet “Forskning innen nevroplastisitet og endringskompetanse viser veien” og psykisk helse som grunnmur i skolen. Her bør man vurdere bruk av chatbot og KI for å gjøre dette tilgjengelig. I tillegg foreslår jeg tiltak 1 “Akutt hjelp og egen koordinator". En ide kan være å lage en kampanje som setter ut QR kode på aktuelle steder i Gjøvik som leder til en liten video som virker motiverende og støttende hvor du kan loses videre inn til en side med denne informasjonen. Koster ikke mye.
  
  
• Tiltak 6: Bondens nettverk
  Jeg har ingen spesielle kommentarer annet enn at bønder bør få tilgang til opplæring og støtte innen psykisk helse, på lik linje med andre utsatte grupper.

For å oppnå reell endring og faktisk redde liv, må Gjøvik kommune gå fra gode intensjoner til konkrete, ressurssatte og gjennomførbare tiltak med tydelig ansvar og oppfølging. Det krever mot til å tenke nytt.

Jeg sender denne høringsuttalelsen i dyp respekt for det viktige arbeidet Gjøvik kommune allerede gjør – og i like dyp uro over at tallene og historiene viser at dagens innsats fortsatt ikke strekker til. Malins historie, andre vitnesbyrd og statistikken fra Statsforvalteren peker i samme retning: Vi har lover, planer og prosedyrer, men gapet mellom intensjon og faktisk praksis er fortsatt for stort.

Med de sju nye hovedtiltakene og de øvrige tiltak jeg foreslår, de hurtige «quick wins» og de konkrete forbedringene av eksisterende tiltak, har kommunen nå et handlingssett som både kan iverksettes umiddelbart (som akutt hjelp, QR-kampanje og trivselsskanning), prøves ut trygt og rimelig i en pilotskole (grunnmur-modellen, veilederkorps), og videreutvikles gjennom partnerskap med NTNU og systematisk bruker- og pårørendeinvolvering.

Tiltakene krever ingen kostnadseksplosjon, men de forutsetter ledelsesforankring, tydelig prioritering og kontinuerlig måling med reelle konsekvenser. Samtidig tror jeg at forslagene faktisk kan styrke effekten av tiltak og tilbud som allerede er i gang, gjennom å skape en dypere forståelse for hvordan vårt indre liv fungerer. Ved å kombinere nevrobiologisk innsikt med repeterte, målrettede øvelser og datadrevet oppfølging – gjerne i samarbeid med NTNU – kan Gjøvik bryte «vite–men-ikke-gjøre»-gapet og bli et nasjonalt forbilde i selvmordsforebygging og psykisk helsearbeid.

Jeg stiller meg til disposisjon – som erfaringskonsulent, kursholder og prosjektstøtte – for en avklarende samtale om hvordan vi på kort tid kan iverksette de mest kritiske grepene og legge mer langsiktige planer.

Morten Nyborg Hoel
Pappa til Malin